Det er forskjell på å uenighet og fiendeskap. Det er forskjell på å ville hevde sin rett og det å ville skade den andre. Begge disse variantene kan likevel ha utgangspunkt i en lik konflikt. Forskjellen er intensiteten og energien i konflikten. Det store skillet mellom mindre og mer alvorlige konflikter er om partene fortsatt kan ha en dialog.

Innsikt i hvordan konflikter utvikler seg kan være et nyttig verktøy, vi kan da letter identifiser konfliktnivået og lettere ta grep. De fleste av oss ønsker en deeskalering, en nedtrapping av konfliktnivået. For å kunne komme i posisjon til dialog, eller eventuelt erkjenne at en trenger hjelp av en tredjepart, er det klokt å ha forståelse av konfliktens intensitet. Østerrikeren Friederich Glasl har skapt en modell hvor han prøver å identifisere forskjellige konfliktnivåer. Han har kalt denne modellen konflikttrappen. Denne trappen kan brukes som et hjelpemiddel for å visualisere konflikt. Deeskalering vil her være forståelse av hvor på denne trappen konflikten en er i befinner seg og så søke nedover trappen mot dialog. Eller søke hjelp.

Trinn 1 på denne trappen er uenighet, en slik en som vi opplever hver dag. Som foreksempel at en nabo som har parkert bilen sin slik at det ikke blir plass for deg å parkere. Samtidig kan det faktisk diskuteres. Kan du få plass like vel? Er det egentlig et problem? Dette er en uenighet.

Dersom du så påstår at dette faktisk er et mønster. Det er ikke akkurat denne parkeringen, det den ubetenksomheten som naboen alltid viser i sitt forhold til andre mennesker. Nå handler det ikke bare om parkeringen, men om personlige egenskaper hos den andre. Vi er nå på trinn 2 i konflikttrappen, personifisering.

Skulle en så få det for seg at dette er forårsaket av den andre personens kjønn, at hennes kjønn ikke kan kjøre bil eller hans kjønn aldri tar hensyn til andre i trafikken, så har vi polariserering. Vi setter nå en gruppe mennesker opp i mot en annen gruppe og vi er på trinn 3 i Glasls konflikttrapp. Det aktuelle problemet med å sette fra seg bilen er nå i bakgrunnen. Og kanskje det ikke er bare den andres kjønn, men også den andres familie og hele den familiens spisse albuer og ta seg til rette på andres bekostning mentalitet. Naboens familie satt opp i mot din egen. Polarisering.

Så aksepterer vi kanskje at naboene ikke er hyggelig og snill slik vi er i vår familie. Vi aksepterer at det er noe alvorlig feil med disse folkene. Vi håndterer det med ikke å ville ha med de og gjøre. Vi unngår å ha kontakt og snakker ikke med de. Vi er på trinn 4 på trappen, samtale opphører. Vi har nå passert en grense, vi har ikke tilgang på dialog som virkemiddel for å finne ut av dette med den parkeringen som jo er den egentlige uenigheten. Sett i et konflikthåndteringsperspektiv skulle en nå ønske at en beveger seg nedover konflikttrappen og reetablerer dialogen.

Det neste trinnet, trinn 5, er fiendebilder. Vi har faktisk hørt at bestefaren til den ene av foreldrene i nabohuset var nazist under krigen. Slik ondskap går i genene, det sitter i blodet ikke bare hos de voksne i nabohuset, men i barna også. Den hensynsløse måten å sette fra seg bilen på er bare et eksempel på underliggende ondskap som vi må akte oss for. Vi som har en grandonkel som hjalp Milorg med å distribuere flygeblader under andre verdenskrig, vi vet hva en nazist er istand til å gjøre dersom vi gir de plass til å vise sitt egentlige jeg. Et fiendebilde kan rettferdiggjøre handlinger en ikke ville gjort uten disse forestillingene.

«Så kom ikke her, ser jeg at du er så mye som en millimeter inne på vår side av parkeringsplassen så klinker jeg til deg». Vold og trusler er trinn 6 på denne trappen. Trusler er veldig alvorlig dersom de av motparten oppleves som reelle. Forventninger om kanskje å bli utsatt for vold kan oppleves like ille som selve volden. Nå er den opprinnelige parkeringssituasjonen langt ute av syne, vi er muligens også forbi muligheten for hjelp av uhildete tredjepart, megling. Dette er i vår norske virkelighet kanskje blitt en sak for øvrigheten og politimyndigheter.

Skyttergravskrig er trinn 7 og nest øverste trinn på Friederich Glasls konflikttrapp. Vi er nå villig til å skade motparten, fysisk, psykisk, sosialt. Nå er alt lov. Samtidig så er vi fortsatt så samlet at vi prøver å unngå og selv bli skadet. Aktiv baktaling er en form for skyttergravskrig, noe som virkelig kan skade mennesker og likevel ha ukjent avsender.

Øverste trinn på konflikttrappen, trinn 8, er sammen inn i avgrunnen. Det spiller ikke lenger noen rolle hvordan det går med meg, bare jeg får skadet deg. Partnerdrap og selvdrap er eksempel på dette. Partnerdrap med påfølgende selvdrap er ikke uvanlig i Norge.

Man kan diskutere i hvilken grad denne trappen er et godt oppsett og et nyttig verktøy. Skjer det ikke ofte at en liten uenighet kan utløse de mest ekstreme reaksjoner øverst i konflikttrappen? Jo, det gjør det. Psykiatri og rusrelaterte reaksjonsmønstre er eksempel på dette, selv om man kanskje – dersom en ser etter, ser at det var et gammelt fiendebilde der eller en polarisert situasjon. Ingen regel uten unntak sier en jo, men konflikter har ofte en historie.

Metoden som er i bruk baserer seg på: Marshall B. Rosenbergs: Ikkevoldskommunikasjon. Friederich Glasls: Modell for konflikteskalering. Johan Galtungs: Kreativ konfliktløsning. Geir Dales: Fra konflikt til samarbeid/Gatemegling. Alternatives to violence projects: Conflict transformation program. m.m.