En butikkeier har fått et problem med en ungdomsgjeng som har begynt å henge foran butikken hennes. Hun selger høykvalitetsprodukter og hvert enkelt salg, og derfor hver enkelt kunde er viktig. Hun selger ikke så ofte men hun selger godt, som hun sier. Derfor er det veldig viktig at ikke en eneste potensiell kunde blir skremt vekk av ungdommene. Det er ikke slik at disse er ondsinnede, men det noe med gjenger og ansamlinger som oppleves som skremmende av enkelte.

Det hun gjør er at hun tar kontakt med ungdommene og uttrykker hvor glad hun er for at de står der fordi det får henne til å føle seg trygg. Så hun sier at hun gjerne vil betale den lille kjernen på fem personer som er der aller mest 200,- kroner dagen når de velger å henge akkurat foran hennes butikk. Ungdommene blir overrasket, men takker ja til pengene. De kommer tilbake neste dag og dagen etterpå og får 200,- kroner hver som lovet.  Noen dager senere kommer hun til ungdommene og utrykker hvor glad hun er for denne avtalen. Hun håper det vil vare og ønsker  for sikkerhets skyld å betale 50,- kroner mer. 250,- kroner til hver pr dag, for å stå akkurat der.

Slik går en ukes tid og hun går ut igjen for å ta en prat med ungdommene. Hun må fortelle at det har kommet endel uforutsette utgifter for henne og den siste tids omsetning har ikke vært slik hun hadde sett for seg. Så hun har dessverre ikke råd til også å ha den utgiften med å ha ungdommene der, uansett hvor mye hun ønsket det. Men hun kunne gi 20,- kroner pr dag, det ble jo tross alt en hundrelapp på hver etter fem dager. Ungdommene vekslet blikk og var stille noen sekunder. Så så de på hverandre igjen og plukket opp baggene sine og mente at 20,- kroner var latterlig lite så de fikk nok finne seg en annen plass å henge.

Dette er en gammel  vandrehistorie som sies å ha utgangspunkt i den jødiske gettoen i Warszawa og en eldre jødisk herremann og butikkeier der.

Er dette konflikthåndtering? Man kan nok se for seg at for butikkeieren oppleves dette som å stå i en konflikt med en gjeng ungdommer, mens for ungdommene opplevde det nok ikke som konflikt. Kvaliteten i denne fortellingen er at butikkeieren her ligger i forkant av konflikten, hun forebygger og forhindrer konflikt.

Men hun håndterer ikke, hun flytter problemet sitt, en litt skremmende gjeng som tar vekk litt av kundegrunnlaget hennes, over til noen andre. Dessuten lurer hun de og dersom disse ungdommene opplever det slik der og da eller sener, så har hun produsert seg selv noen uvenner.

Så utfordringen er: hva bør en butikkeier i en slik situasjon gjøre? Kom med forslag og ideer til verdifullkommunikasjon(at)gmail.com. Den beste løsningen kåres 21.12.2021.