Konflikter kjennetegnes gjerne ved de involvertes påståelighet og tro på sin egen løsning. Det å tenke nytt i en konfliktsituasjon og se etter løsninger som ingen av de involverte har tenkt på før og derfor kan være villig til å ta i betraktning er ofte et heldig grep.

I et perspektiv der vi ser på uenighet og konflikter som en del av livets realiteter, at det er energi som kan brukes mer eller mindre heldig, så er en konflikt også en mulighet. Det er en uenighet om veivalg som akkurat nå er uforløst. Kanskje veivalgene ikke er gode nok?

Nettopp det at en uenighet har utviklet seg til en konflikt som oppleves som låst av de involverte parter, er en indikasjon på at de involverte selv ikke genererer gode alternativer. En uhildet tredjepart kan være nyttig. En som kan megle i konflikten. Det mest vanlige i en konflikt i Norge et at en lar en dommer avgjøre i et rettssystem. Da vil som regel den ene få rett og den andre feil, 1 – 0.

Vi har også tradisjon for å søke kompromiss. 0,5 – 0,5. Begge parter må gi litt og begge parter får litt. Vi har en humoristisk beskrivelse av et godt kompromiss som sier at det kjennetegnes ved at begge parter er misfornøyd.

I begge disse tilnærmingene til konflikthåndtering kan man sitte igjen med en følelse av at konflikten ikke er ferdig håndtert. Ved en domsavsigelse i den ene parts favør sitter gjerne den tapende part igjen med en følelse av å ikke bli forstått og kanskje med et ønske om å kunne hevde sin rett likevel. Bare vent skal dere få se. Etter en kompromissavgjørelse kan man også forestille seg at en eller begge parter bare venter på neste runde.

Dersom en er i en konflikt så skulle en gjerne sett at det ble en løsning av permanent art. En løsning som de involverte partene kan slå seg til ro med. La oss se for oss en konflikt mellom to naboer. De har felles grense i hagen og de kan ikke enes om hvordan de skal markere grensen. Den ene vil ha et tett gjerde. Dette er den andre imot som får fengsels og Gaza assosiasjoner av tette gjerder. Den andre derimot vil gjerne ha tett en hekk. Dette er utenkelig for den som vil ha gjerde. En hekk kan ikke vaskes og males og vil overtid huse alt fra vepsebol til rottereir. Så får de besøk av en felles bekjent og hun spør spontant om noen av de har sett epletrær som er plantet med en til to meters avstand og grenene er flettet inn i hverandre samtidig som de er klippet ned i høyden slik at de vokse mot sidene? De står liksom side ved side og holder i hverandres armer som i en gresk dans, likevel på en mer nordisk armlengdes avstand. Og de bærer frukt, kunne hun videre fortelle. Dette hadde ingen av de sett eller hørt om og det endte med at de plantet slike trær på tomtegrensen.

Denne historien er et eksempel kreativ konflikthåndtering, man bruker konfliktens energi til å skape noe som ikke var der fra før. De har nå begge fått en eplehage på sin side av tomtegrensen. Ikke bare har vi en såkalt vinn vinn situasjon, vi får en vinn, vinn, vinn. Den siste vinnen blir eplene, det kreative element som ikke var der i utgangspunktet. Og skulle så disse naboene utvikle en tradisjon på høsten om å sette en dunk epler til gjæring i sammen, så har vi enda en vinn. Eller vinn, vinn, vinn, vin om en vil.

Husk at tiltakskonsulenten tilbyr konfliktverksted.